gaming

Urfan Ul Hassan
Mars 2022

Moderne gaming er et relativt nytt fenomen, men vi har historisk sett alltid engasjert oss for spill og lek. Siden 90-tallet har gaming på PC blitt svært populært. Jeg har selv spilt på et profesjonelt nivå i skytespillet Quake Champions; her er en video av meg og laget mitt fra en fysisk turnering i England i 2017. Turneringens totale pott var 1 million dollar, noe som anses som relativt lite i spill-verden.

Gaming har både negative og positive aspekter ved seg; det er viktig at man finner en balanse og finner riktig type spill. Gaming tar stadig tar mer plass i hverdagen og det er lurt å ha innsikt i hva gaming egentlig innebærer, selv om du ikke gamer selv.

Gaming, spesielt på PC, innebærer mer enn spilling; man deltar i et miljø, man danner langvarige vennskap og fiendskap, man er eksponert for politiske og religiøse diskusjoner, man må ofte forsøke å regulere seg selv og andre, og man kommuniserer med venner fra virkeligheten og andre fra over landegrensene. Mange mennesker med ensomhet, angst og depresjon søker tilflukt i ulike miljøer i gaming-verden for å føle seg inkludert i et miljø. Jeg vil nederst i artikkelen anbefale ulike typer spill man kan foreslå for barn og ungdom, eller som man kan velge å spille selv.

Det er flere videoer av ulike spill i artikkelen; disse er verdt å se på for å danne seg et godt inntrykk av kreativiteten som finnes i gaming-verden.

Innhold:
  • Hva er Discord?

  • Spill og evolusjon: Foreldre og barn

  • Oversikt over ulike typer spill

  • Youtube og Streaming

  • Sosial betydning av gaming og sosiale medier

  • Hvordan spille mindre, mental helse og ensomhet

  • Kognitive tips til foreldre og gamere: mestring av sinne og frustrasjon

  • Tips til psykologer og terapeuter for allianse-bygging: spill som terapi og til selvregulering

  • Aldersgrenser og vold

  • Liste med anbefaling av spill


Hva er Discord? Er det riktig at man er sosial på nett?

De fleste foreldre har mest sannsynlig hørt ordet Discord. Discord er et program for å kommunisere med hverandre; Discord er programmet som erstattet Skype. Man lager en privat eller åpen gruppe og inviterer de man ønsker til gruppen sin. Deretter kan man bli med i samtaler med mikrofon, eller kun skrive i felles-chatten. Det er her mye av kommunikasjonen foregår i dag; man kan dele lenker fra for eksempel youtube, eller selv laste opp bilder/lenker man ønsker å dele. Discord kan også bli brukt negativt, for eksempel ved å utestenge andre fra gruppen. Man kan også få tilsendt ting man ikke ønsker å bli eksponert for, bl.a. videoer av drap, henrettelser eller pornografi. Discord er generelt sett et sikkert program og man kan også justere innstillingene for å øke sikkerheten.

Flere av mine gamer-pasienter argumenterer sterkt for å henge på Discord sammen med venner, da dette er en måte å være sosial på i den moderne verden. Kommunikasjon over nett kan ikke erstatte effekten av å være sosial i virkeligheten; mennesker trenger å se hverandre i øynene og lese kroppsspråket til hverandre for utviklingen av sosial kompetanse. Derfor anbefaler jeg å ikke bruke Discord som et hengested, men heller skape en vane der man møter vennegjengen i virkeligheten.

Det er selvsagt dager og kvelder man helst vil slappe av hjemme og bare «møtes» på Discord. Jeg er selv ofte på Discord på kveldene for å «slappe av» med venner som bor rundt i landet; vi er da gjerne mellom 5-12 stk i samme samtale. Du kan velge å komme innom for å hilse, diskutere, observere, eller bli med på spillingen.

Spill og evolusjon: Foreldre og barn

Mange foreldre kan ofte undervurdere spill som en aktivitet; spill kan være morsomt og lærerikt, også for voksne dersom man velger riktig type spill. Spill kan være en arena for utviklingen av selvregulering, samarbeidsevne, sosial kompetanse, evnen til å tenke strategisk og taktisk (f.eks. optimal fordeling av ressurser i overlevelsesspill), evnen til å stå i og løse konflikt, evnen til å diskutere og resonnere, og evnen til å forstå prinsippet om at øvelse gjør mester. Dette er ferdigheter som har overføringsverdi til den virkelige verden.

Det kan bety svært mye for barn og ungdom at foreldrene spiller sammen med dem. Denne delte opplevelsen kan få stor verdi senere når barn og ungdom blir unge voksne. I ung voksen alder kan gaming vekke positive minner og assosiasjoner. Assosiasjonene kan ha reell nytteverdi når den unge voksne skal ta viktige avgjørelser i livet sitt; for eksempel kan disse assosiasjonene vekke samme verdier som foreldrene forsøkte å leve ved og formidle i løpet av personens oppvekst. Disse verdiene kan være med på å kunne påvirke praktiske valg, regler, moralske overbevisninger og egen foreldrestil.

I løpet av evolusjon måtte foreldre og barn sammen reise lange distanser og utforske potensielt farlige og ukjente områder. Vi har fortsatt de samme urinstinktene som driver nysgjerrighet og «sensation seeking». Disse instinktene kan uttrykkes i reisen gjennom spill; foreldre og barn som spiller sammen kan dermed utvikle og knytte sterke bånd og tillit til hverandre. Med et sterkt bånd er ungdommer mer villig til å ta til seg fornuftige råd fra sine foreldre om problemstillinger i virkeligheten. Det er viktig at en deltar genuint i spillingen og har det faktisk gøy som en forelder; derfor er det viktig å finne riktig type spill, for eksempel RPG-spill. Se oversikt over ulike typer spill under.


Oversikt over ulike typer spill

RPG-spill – Roleplaying games:

I moderne RPG-spill kan man utforske enormt kreative verdener, enten alene eller sammen med andre. RPG-spill innebærer at du/dere som spillere må ta moralske valg i vanskelige situasjoner, løse oppdrag sammen, og velge hva slags karakterer dere ønsker å være. Dere styrer handlingen i historien gjennom valgene dere tar. Man kan fritt velge å være god, nøytral eller ond. Gode forslag til slike RPG-spill er Divinity: Original Sin 2, Baldur’s Gate-serien, Neverwinter Nights, eller Torment: Tides of Numenera.

I spillet Planescape Torment: Enhanced Editon våkner du opp fra døden i en mystisk by med psykadeliske trekk. En svevende og snakkende hodeskalle ønsker deg velkommen tilbake fra døden i det du står opp. Skallen forteller at han kjenner deg svært godt, og at dere har en lang historie; skallen forteller at du glemmer både han, deg selv, dine egne erfaringer og alle oppdrag hver gang du dør og våkner opp på nytt. Han forteller at du på et mystisk vis har blitt udødelig; du står opp i dette rommet hver gang du dør og han må forklare deg alt på nytt igjen.

På ryggen din har du derfor tatovert masse tekst til deg selv; tekst med instrukser til deg selv slik at du vet hva du skal gjøre når du står opp fra døden. Skallen forteller at det står bl.a. «Finn journalen din og les den nøye.»

Du drar dermed på en episk reise sammen med skallen for å finne ut av hvem du er, hvorfor du har blitt udødelig og hvordan du har endt opp i denne bisarre byen; en by der du finner mennesker fra jorden, intellektuelle demoner fra helvete og andre vesener fra paradis som du kan fritt snakke med. Sammen reiser dere gjennom de mest utrolige stedene; du er innom «de ni helveter» og blir tvunget til å tenke over naturen av rettferdighet, makten av tro og tanker, og hva det betyr å angre på valg en har tatt i livet. Det skallen ikke har fortalt deg er at du også har tatovert følgende setning på ryggen:

«Don’t trust the skull!»

RPG-spill er som å lese en bok, men spillene åpner for at du kan være med på å styre handlingen. Disse spillene stimulerer til mye kreativ tenking. De kan også promotere musikalsk talent, poetisk evne, evnen til storytelling og øye for design. I tillegg er det høyt nivå av engelsk i disse spillene. I serien Stranger Things spiller ungdommene lignende spill, men på brett (Dungeons & Dragons). Dette var svært populært på 80-tallet. På slutten av 90-tallet ble det utgitt flere spill på PC som var inspirert av disse brettspillene, bl.a. «Neverwinter Nights», «Icewind Dale» og «Baldur’s Gate»-serien. Se en liste av spill nederst i artikkelen.

Skrekk-spill:

Mange skapere på youtube legger ut videoer av dem selv spille gjennom et «horror-game», altså et skrekk-spill; deres reaksjoner kan være svært underholdende å se på. Seeren kan også sette pris på kreativiteten til de som har laget selve skrekk-spillet. Slike spille kan vekke ekstra mye spenning dersom man bruker VR-briller. Det finnes også lengre skrekk-spill som man kan spille gjennom alene som en type "detektiv"; disse kombinerer mysterie med skrekk.


MOBA (multiplayer online battle arena / strategispill):

MOBA-spill slik som League of Legends eller DotA2 er spill som har potensialet til å skape avhengighet, ofte fordi spillene er utformet på en måte som gir konstant belønning. En kan tenke seg at disse spillene er former for avansert sjakk. Man er 5 på lag og alles avgjørelser har en interaksjon. Spillet krever enorm kunnskap om selve spillet, og at du kjenner til dine egne venners styrker og svakheter. Spillet åpner for individuelle kreative avgjørelser og avansert lag-taktikk for å vinne. Det tar gjerne 1-2 år med aktiv spilling før en blir god. Slike spill kan skape mye frustrasjon og sinne, men også mye glede og latter. En «kamp» kan ta i gjennomsnitt 45 minutter. Disse spillene kan spilles flere timer i strekk uten at en blir lei.

MOBA-spill er noe jeg kun anbefaler til mennesker som har et talent og som ønsker å bli profesjonelle gamere (e-sport). For å gi et perspektiv på seriøsiteten av e-sport: det laget som vant turneringen «The International 2021» i DotA2 vant 18 millioner dollar, eller 159 millioner norske kroner.


FPS-spill / skytespill:

Skytespill er populært blant ungdom og voksne. Fortnite, Battlefield V, Apex Legends, CS:GO, Overwatch og Quake er eksempler på skytespill. Flere av disse spillene har et høyt konkurransenivå og er derfor egnet for e-sport, altså spilling på et profesjonelt nivå. De krever både mekaniske ferdigheter og evnen til å "lese" motstanderens tenking. Skytespill kan vekke mye frustrasjon, sinne, skuffelse og konkurranseinstinkt. Det finnes mange gode skytespill man kan spille alene istedenfor; de er ofte utformet som et RPG-spill der man følger en historie, for eksempel Doom Eternal.


Historiske og lærerike spill:

Skytespill som Battlefield V kan hjelpe med læren av historie på en engasjerende måte. Battlefield V handler om 2. verdenskrig og kan fungere som en inspirasjon til å sette seg inn i historien på egenhånd. Det er uendelige andre eksempler på spill som har reell nytteverdi for kunnskap om historie; dette er ofte mer strategiske spill en kan slappe av med, for eksempel Civilization VI.

I spillet Cities: Skylines kan du bygge en moderne by fra bunnen av. Du må tenke over hvordan du skal fordele ressursene du har tilgjengelig på en strategisk måte. Det finnes flere lignende spill som simulerer situasjoner fra virkeligheten; disse spillene kan bidra med å øke kunnskapen på flere områder. Spillene kan handle om astronomi og fysikk, jakt, bilkjøring, fly, landbruk og annet nyttig.

Youtube og streaming

Flere på Youtube og Twitch kringkaster seg selv spille ulike typer spill – dette kalles for streaming. Streamere kan leve av kringkasting dersom de får nok sponsorer og følgere. Vanlig seere kan velge å donere penger for å støtte kringkasteren, og de kan chatte med hverandre mens de ser på kringkasteren spille. De kan også kommunisere med kringkasteren gjennom chatten. En kringkaster har derfor et unikt miljø. Kringkasting kan bli en fulltidsjobb, men det krever likevel visse kreative talenter og mye innsats over flere år for å gjøre det godt.

Kringkasteren «DrDisrespect», som tar på seg en fiktiv rolle mens han spiller, er en av de mest suksessfulle og kreative kringkastere i verden; han er kjent for hans kule retro-stil, sarkasme, ironi, faktiske ferdigheter og sinne. Store kringkastere som DrDisrespect har hjulpet mange mennesker med ensomhet, suicidale tanker og depresjon; mennesker finner en viss ro og tilhørighet ved være med i et miljø, selv om dette er over internett. DrDisrespect kan ofte ha over 50,000 seere samtidig.

Det finnes også profesjonelle organisasjoner som streamer store turneringer i ulike spill, for eksempel i Dota 2. Ofte er det over 600,000 som ser på kampene samtidig.

Sosial betydning

En interessant utvikling i samfunnet er at prestasjon i spill har begynt å påvirke sosiale forhold i virkeligheten, og på nett. Blant ungdom og unge voksne som spiller skytespill eller MOBA så er denne effekten mer tydelig. Derfor kan mange mennesker ha stor interesse av å ha høy rangering eller "rank" i spill. Rank i spill kan påvirke sosial plass og rykte i virkeligheten. Dette er en naturlig konsekvens av slik evolusjon har konstruert menneskehjernen. Dette kan sammenlignes med sosiale medier og fokuset på antall likes.

Rank i spill betyr hvilket nivå en ligger på relativt til andre spillere. Disse vises ofte som medaljer i ens profil. Det er altså prestisje å ha høy rank, nettopp fordi det viser at en har gode ferdigheter i spillet. Et utelukkende fokus på rank er ofte årsaken til mye sinne og frustrasjon dersom man taper. En kan også lære seg å fokusere på å ha det morsomt istedenfor å kun fokusere på å stige i rank.

Rank i spill og antall likes på sosiale medier aktiverer dopamin og belønningssentrene i hjernen; denne aktiviteten har potensialet til å skape avhengighet. En kan også få en oppfatning om at verdien til mennesker avhenger av rank eller likes. Samfunnets oppdrag (inkludert foreldre og skole) er å hjelpe individer med å skape balanse for seg selv i den nye teknologiske verden. Det er i denne sammenheng viktig å etablere hvilke verdier en ønsker å leve i tråd med. Dersom en ikke reflekterer over egne holdninger og verdier til rank i gaming eller sosiale medier, så er det risiko for at individer svekker sin sosiale kompetanse og mister genuin selvtillit i den virkelige verden.

I voksen alder er rank og prestasjon i spill noe mindre viktig; da fokuserer man ofte på å ha det gøy. En slik holdning er lurt å etablere tidlig.

Hvordan spille mindre, mental helse og ensomhet

Foreldre (og gamere selv) er ofte frustrerte over hvor mye tid som blir brukt på spilling. Det er urealistisk å be sine barn om å «spille mindre», eller å ta vekk spillene fra dem. Dette vil kun øke frustrasjon. Den beste måten å spille mindre på er om det skjer som en naturlig konsekvens av at man bruker tiden sin på noe annet.

  • Det er viktig at barn, ungdom og unge voksne selv kommer frem til konklusjonen om at konkurranse-spill gir ganske lite tilbake i virkeligheten. Det er derfor bedre å spille RPG-spill/annet da man faktisk lærer mye nyttig. Siden det er mye lesing i RPG-spill eller historiske spill så spiller man ikke dette i like mange timer som konkurransespill. Disse spillene vekker ikke negative emosjoner, men nysgjerrighet.

  • For å game mindre må man ha noe annet å gjøre. Netflix bør ikke være alternativet. En kan fokusere på å utvikle reelle ferdigheter i det virkelige liv, for eksempel spille et instrument, begynne på kampsport, øke kunnskapen i et felt, drive med personlig utvikling, begynne på treningssenter eller finne andre hobbyer som krever at du må ut døren.

  • Mange mennesker oppsøker gaming og internett-miljø for å ha et sted å tilhøre. Opplevelsen av å tilhøre et sted/miljø er et sentralt behov for mennesker. Flere som har vansker med angst, depresjon, traumer, ensomhet og lignende kan bruke spill og online miljøer som tilfluktssteder. Ensomhet er en farlig tilstand for kroppen. Dersom du finner at du er ensom, så er dette en god video som kan hjelpe deg eller noen du kjenner: Loneliness.

  • Det finnes mange ulike positive miljøer i virkeligheten en kan oppsøke; disse kan hjelpe med utviklingen av reelle ferdigheter, og med den mentale helsen. En bør fokusere på å etablere tilhørighet i virkeligheten enn å si seg fornøyd med en følelse av tilhørighet over nett. Det kan være svært vanskelig for mange å oppsøke noe nytt i virkeligheten når man har et "trygt" sted online. Det er derfor viktig at en forsøker nye ting uten store forventninger; gå heller inn i aktiviteten/miljøet med en genuin nysgjerrighet. Eksponer deg selv for aktiviteten gradvis og aksepter at du vil gjøre masse feil; aksepter også at det er helt greit å gjøre feil. Se artikkel om tankens kraft. Det er lurt å prøve ut ulike aktiviteter for å identifisere egne talenter.

  • Timing: man bør alltid spille etter at man har trent, vært på jobb eller gjort det man skal for dagen. Gaming gir såpass sterk belønning til hjernen at dersom man spiller før trening/annet, så vil man føle at man har mindre motivasjon til å gå ut døren. Prestasjonen på aktiviteten blir også svekket.


Tips til foreldre og gamere om sinnemestring

Foreldre er ofte bekymret over ungdommens sinne, banning og utagerende atferd. Dersom foreldre forsøker å roe ned situasjonen umiddelbart så øker frustrasjonen hos ungdommen; ungdommen vil ikke føle seg forstått, og dem vil heller ikke ønske å forklare situasjonen til sine foreldre som ikke har oversikten over det som har skjedd.

Det er bedre å vise ungdommen konsekvensene av sinne og utagering spillingen, istedenfor kjeft eller tilsnakk. Da vil ungdommen selv oppdage at sinne og utagering er en dårlig strategi. Dersom du er en gamer så kan du også bruke disse prinsippene:

  • Man spiller ikke bedre ved å være sint – når man er sint tar man dårligere avgjørelser. Motstanderen vil gjerne at du skal være sint! Lær heller å le av negative utfall, fornærmelser eller ved tap.

  • Dersom ungdommen har fornærmet en venn: når situasjonen har roet seg ned, så kan man spørre ungdommen om vennen forsøkte å spille dårlig med vilje, hvordan ungdommen nå føler seg ved å fornærme vennen, og om ungdommen selv kan gjøre feil noen gang. Får han selv den samme type kjeft når han gjør feil?

  • Det er ikke farlig å bli sint eller å banne. Det er svært vanlig og normalt å være frustrert i konkurranse, selv om det er snakk om gaming. Foreldre opplever ofte at de er mislykket som foreldre når ungdommen utagerer. Det er viktig å anerkjenne at slike situasjoner er enorme læringsmuligheter for ungdommen, for eksempel kan man trene på å utvikle bedre selvregulering når ting går galt i spillet. Se under for alternativ tenking.

  • Dersom foreldre hever stemmen vil de oppregulere ungdommen og aktivere mer frustrasjon. Når ungdommen reagerer med frustrasjon så vil foreldrenes frustrasjon også øke. Resultatet er at det oppstår en evig konflikt mellom foreldre og ungdom rundt gaming. Målet bør være å lære ungdommen til å selv bli flinkere til å regulere ned sinne og frustrasjon. Forsøk derfor alternativ tenking etter at ungdommen har spilt ferdig og situasjonen har roet seg – still spørsmålstegn ved ungdommens konklusjoner og se om det finnes andre mer nøytrale eller positive antakelser, for eksempel:

«Vennen min spilte ikke dårlig med vilje, han gjør sitt beste men fikk det ikke til.»

«Vi gjorde vårt beste, men motstanderen er faktisk bedre enn oss.»

«Det var min feil at vi endte opp i den situasjonen.»

«Jeg spiller dårlig når jeg er sint. Jeg må forsøke å le av fornærmelser istedenfor å ta dem til meg. Finnes det et humoristisk perspektiv i dette?»

Alternativ tenking fra kognitiv atferdsterapi

Hjernen konsentrerer blodet rundt emosjonssentrene istedenfor frontallappen når man er aktivert av sinne eller andre følelser; resultatet er at hjernen gjør det lettere for seg selv å lande på konklusjoner som er "ekstreme" eller overdrevne. Emosjonell aktivering påvirker tolkningen man gjør av seg selv, andre, situasjoner og verden generelt. For å tvinge blodet frem til den tenkende delen av hjernen er det viktig at man skaper en regel om å:

  • 1) stoppe opp når nervesystemet blir aktivert og hjertet begynner å banke;

  • 2) undersøke tanken bak følelsen av sinne. Når man har funnet tanken så kan man utfordre den med alternativ tenking:

Automatiske tanker når en blir sint: «Vennen min tok en feil avgjørelse; jeg blir sint fordi jeg mener han kan gjøre det bedre, eller fordi han spiller dårlig med vilje. Han har ikke respekt for meg fordi han gjør det dårlig; han bryr seg ikke nok; han bryr seg ikke om min rank; han vil at jeg skal tape.»

Alternative tanker: «Vennen min spiller dårlig fordi han er syk i dag.» «Vennen min spiller dårlig fordi han er trist, noe har skjedd i virkeligheten. Vennen min gjør sitt beste. Det går bra å tape i spill, det betyr egentlig ikke så mye for meg.»

Disse alternative tankene vil produsere følelser av tålmodighet, tilgivelse og empati. Slik kan man trene hjernen til å etter hvert automatisk produsere mer nøytrale eller til og med positive antakelser. En «reprogrammerer» hjernen gjennom slik trening. Dette vil ta litt tid og man bør stadig trene på dette, også utenfor gaming. Se video om hjernetrening og takknemlighet her.


Tips til psykologer og terapeuter for allianse-bygging

Som en terapeut er det lurt å ha noe kunnskap om gaming da dette er en aktivitet mange mennesker engasjerer seg for. Erfaring med spill-verden kan inspirere til utdanning innenfor regissering og storytelling, spillutvikling, programmering, design, fotografi, animasjon, videoredigering og annet. Dette er alle interessante emner en kan utforske.

En arena for selvregulering

Gaming er en arena der selvregulering kan aktivt trenes på fordi man stadig befinner seg i frustrerende situasjoner. De menneskene som kontrollerer sinne og frustrasjon presterer bedre i spillingen. En slik mestring har også overføringsverdi til virkeligheten. Dersom du som terapeut kan hjelpe pasienten med å bli flinkere til å regulere seg selv og utfordre sine antakelser, så vil du også hjelpe dem med å bli flinkere i spillet. Dette vil styrke alliansen og skape tillit. Med en slik erfaring vil det være lettere for pasienten å overføre kunnskapen om selvregulering til andre problemstillinger, f.eks. under eksponeringsterapi, eller når pasienten forsøker å anvende den kognitive diamant for sin depresjon.

RPG-spill som terapi

Som nevnt er RPG-spill som å lese en bok, men at du styrer handlingen gjennom valgene du tar. I filmterapi kan man analysere historien og karakterene i filmen for å trekke ut visdom en kan bruke i eget liv. Jeg anbefaler stadig vekk filmer som hjemmelekse til pasienter. Dette skaper gode refleksjoner og styrker ofte alliansen. I mitt møte med somatiske tilstander der pasienter gruer seg til fysiske operasjoner og andre belastninger, så har jeg ofte brukt karakterer fra filmer/bøker/myter som en kilde til inspirasjon for pasienten. Karakterene eller historien kan hjelpe med å aktivere positive, optimistiske og tøffe holdninger. For eksempel gåten om stålet fra Conan the Barbarian (1982).

Det kan tenkes at spill kan ha lignende effekt som film; historiene og karakterene i et RPG-spill kan gjøres relevante for pasienten. En kan diskutere de ulike moralske valgene pasienten har tatt i spillet, konklusjonen av historien eller utviklingen av karakteren pasienten har valgt. Kanskje har pasienten møtt på en tilfeldig karakter i spillet som har gitt et nytt perspektiv på en problemstilling.

Dersom pasienten spiller spill som er vanskelig å ha en dypere samtale rundt, så er det ofte nok at du som terapeut har hørt om spillet eller vet hva det går ut på, f.eks. kan du ha kunnskap om sjangeren. Du kan følge progresjonen eller ta opp situasjoner/hendelser fra spillet. Yngre pasienter vil ofte ha mye på hjertet når det gjelder spill; de kan ønske å vise spill, situasjoner eller ta opp spesifikke hendelser.

Gaming, aldersgrenser og vold

Gaming kan brukes som et ledd i hjernetrening for pasienter med ADHD (Rivero et al., 2015). Gaming kan hjelpe mennesker uten ADHD med økt prosesseringshastighet (Dye et al., 2009). Lobel et al. (2017) fant ikke sammenheng mellom voldelige spill og økt utagerende atferd. Det finnes mange studier som diskuterer både positive og negativer effekter av gaming på menneskehjernen som er verdt å sette seg inn i. Nyere studier forsker til og med på effekten av gaming på strukturelle hjerneendringer.

Mennesker er robuste og sterke evolusjonsdyr. I min mening er aldersgrensene på voldelige spill og filmer altfor strenge. Det er viktig at en ikke overbeskytter; de fleste mennesker klarer å skille fantasi fra virkelighet. Voldelige spill og voldelige filmer er relativt ufarlige i forhold til andre ting i samfunnet, bl.a. tidlig eksponering for rus, gjengmiljøer, pornografi, mangel på sterke forbilder, mangel på langsiktige mål og mangel på refleksjon over egne verdier.

Liste med forslag til spill

Listen oppdateres fortløpende - gjerne send inn forslag.

RPG-spill i samme univers:

Neverwinter Nights: Enhanced Edition

Neverwinter Nights 2

Planescape Torment: Enhanced Edition

Baldur’s Gate: Enhanced Edition

Baldur’s Gate 2: Enhanced Edition

Baldur’s Gate 3

Icewind Dale: Enhanced Edition

Icewind Dale 2

Andre RPG-spill:

Divinity: Original Sin 2

The Elder Scrolls V: Skyrim

Torment: Tides of Numenera

Disco Elysium

Diablo-serien

The Witcher 3

Dragon Age-serien

Fallout-serien

Doom og Doom Eternal (RPG kombinert med skytespill)

Mass Effect 1 & 2


Historiske spill / lærerike spill / strategi:

Cities: Skylines (spill der du bygger en by).

Europa Universalis IV

Civilization 6

Age of Mythology

Age of Empires-serien

Portal-serien

Battlefield 1 & Battlefield V (skytespill satt i 1. og 2. verdenskrig)

Universe Sandbox 2 (astronomi og fysikk)

Forza Horizon 5 (bil-spill)


Skrekkspill / Mysterie

Silent Hill 2

Outlast 1 & 2

Dead Space-serien

Quake 1 & 2

Doom 3

Half-Life-serien

Killing Floor 2 & Left 4 Dead-serien (zombiespill / overlevelse)

Max Payne 1

Halo Infinite