Pandemien i lys av Shakespeare og Henrik Ibsen. Kritikk av passet.

Skrevet av Urfan Ul Hassan
Desember 2021

"En venn av alle sammen er en venn av ingen"
-Aristoteles

Pandemien har bevist sentrale sosialpsykologiske og evolusjonspsykologiske teorier. Situasjonen vi står i og har stått i, beviser effekten av sosial press, konformitet og menneskets villighet til å blindt følge autoriteter. Mange snakker om å "stole på vitenskapen" uten å skjønne den vitenskapelige metode. Metoden innebærer å stille kritiske spørsmål ved alt. Det er slik vitenskap fungerer. Pandemien har skapt disharmoni og splittelse i befolkningen. Slik Sokrates sa, hvis individuelle mennesker er i uorden så vil byen også være i uorden.

Ordet dyd vil bli brukt i artikkelen - på engelsk: virtue. Dyder er gode kvaliteter i mennesker: evnen til å tilgi, tøffhet, tålmodighet, rettferdighet, barmhjertighet og andre moralske verdifulle egenskaper. Sokrates og Aristoteles promoterte dydsetikken. Disse kvalitetene er viktig i dydsetikken fordi de antas å være i tråd med naturen; vi utvikler oss til å bli den beste versjonen av oss selv dersom vi utvikler disse dydene.

I lys av Shakespeare sin Measure for Measure

Shakespeare sitt stykke Measure for Measure vil hjelpe oss med refleksjon og med å belyse noen meget interessante poeng. Hver karakter spiller en viktig rolle og representerer ideer. Reflekter gjerne over karakterene og hvordan stykket relaterer seg til oss i denne pandemien. Hvem er du i stykket? Jeg oppsummerer kun de viktigste poengene under uten alle detaljer fra stykket. Hele stykket er fantastisk presentert og analysert av professor Sugrue her.

Stykket tar sted i byen Vienna. Kongen i byen forteller at han må vekk på en viktig reise. Kongen utnevner karakteren Angelo til å herske mens han er borte. Angelo ser på seg selv som et perfekt menneske. Angelo observerer ikke de feilene han ser i andre mennesker i seg selv. Angelo har et sterkt og godt rykte i byen. Kongen reiser i realiteten ingen steder, han er fortsatt i byen forkledd som en Munk. Han hører og ser alt. Kongen, forkledd som Munken, er med på å påvirke sentrale hendelser i stykket. Lucio er en tredje karakter. Lucio er en mann som promoterer ondskap og setter gode mennesker opp mot hverandre. Lucio snakker stygt om Kongen til Munken og stygt om Munken til Kongen.

Isabella er en nonne som tror sterkt på sine verdier. Hun er opptatt av å ikke bryte med sine verdier. Hun tror på dyder. Hun er spesielt opptatt av tilgivelse. Broren til Isabella har blitt dømt til døden for å ha hatt et forhold utenfor ekteskap. Han sitter i fengsel og venter på dødsstraff. Isabella anerkjenner at det er rettferdig at hennes bror får straff, men at dødsstraff er for mye. Hun ønsker egentlig at broren hennes blir tilgitt.

Lucio vet at Angelo ikke er perfekt selv om Angelo tror det om seg selv. Lucio ber Isabella oppsøke Angelo og spørre han om tilgivelse for sin bror. Dette er intensjonelt. Han forsøker å sette en virkelig god person opp mot en som opplever seg selv som god.

Isabella oppsøker Angelo og forsøker å overbevise han. Angelo avviser hennes argumenter, men utvikler over tid seksuell lyst for henne. Dette er det Lucio forventet og ønsket. Angelo er overrasket over at han kjenner på disse følelsene; han er ikke perfekt likevel. Angelo må konfrontere tanken om at han er som andre mennesker. Han blir deretter stadig mer ondskapsfull og utvikler en stor konflikt inne i seg selv. Angelo forteller Isabella at hennes bror kan bli løslatt kun hvis hun har sex med han. Broren i fengselet ber Isabella om å gi opp sine verdier og ha sex med Angelo. Isabella avviser begges ønsker; hun beholder sin integritet og prinsipper selv om hun møter sterk motstand. Hun aksepterer til slutt at broren hennes vil dø.

Kongen, skjult som Munken, blir venner med Isabella og hjelper henne med å få Angelo til å tro at hun har hatt sex med han. Angelo har i realiteten sex med en annen kvinne. Angelo forstår etter dette at han er enda mindre perfekt. Angelo, selv i troen om at Isabella har hatt sex med han, dømmer broren hennes til døden. Skammen driver Angelo til galskap.

Kongen sørger for at broren ikke blir henrettet, men at Angelo tror henrettelsen er gjennomført. Isabella tror også at broren har blitt henrettet på dette tidspunktet.

Kongen kommer plutselig offisielt tilbake til byen. Isabella drar umiddelbart til Kongen og forteller om alt det Angelo har gjort - utpressing, urettferdighet og drap. Kongen får beskjed av Lucio om at det er Munken som har hjernevasket Isabella til å komme med disse anklagelsene. Kongen uttrykker at han er altfor opptatt for dette da han må snart dra igjen. Kongen bestemmer at Angelo som er "så perfekt" får selv bedømme om Munken er skyldig i hjernevasking eller ikke. Kongen drar, og kommer fort tilbake forkledd som Munken.

Munken blir arrestert og må i rettssak. Munkens identitet er fortsatt ukjent. Hele byen observerer rettssaken. Angelo dømmer Munken skyldig og tar av Munkens hette. Lucio, Angelo og alle andre som er tilstede står i sjokk; det viser seg at Munken er Kongen han selv.

Kongen, som har sett og hørt alt, skal nå dømme alle karakterene involvert på slutten. Kongen er mannen med absolutt kunnskap om rett og galt. Alle karakterene får en symbolsk og en spesifikk straff. Alle blir egentlig tilgitt av Kongen; Kongen demonstrerer at tilgivelse vil i seg selv være en straff. På følgende måte:

- Kongen sier først at Angelo skal få dødsstraff. Angelo aksepterer straffen. Han til og med ber om dødsstraff på grunn av den enorme skammen han føler. Kongen ønsker med dette å teste Isabella; han gir henne valget om tilgivelse eller henrettelse av Angelo. Isabella tror fortsatt at broren har blitt henrettet. Hun velger å tilgi Angelo da tilgivelse er en verdi hun tror sterkt på. Hun lever dermed i tråd med sine verdier. Kongen og Isabella forstår at Angelos sorg er straff nok, og at tilgivelse vil hjelpe Angelo med å bli en bedre versjon av han selv. Angelo som trodde han var den mest perfekte og gode viste seg å være den mest ondskapsfulle.

- Isabella sin sterke holdning og integritet demonstrerer verdien av å leve i tråd med dyder: Isabella var modig og ga ikke etter press fra andre, selv om det var vanskelig. Isabella er den type person som velger å ikke stjele fordi det er feil i seg selv (dydsetikk - stjeling vil ødelegge for henne selv), ikke fordi hun får konsekvenser for stjelingen (utilitarisme, samfunnskontrakt). Isabella hadde ikke vært rettferdig mot seg selv dersom hun gikk vekk fra sine verdier.

Isabella gikk vekk fra sine verdier når hun var villig til å lure Angelo - ondskap mot ondskap. Dette var etter Kongens råd. Isabella lærte at ondskap mot ondskap produserte kun mer ondskap; Angelo valgte å gjennomføre henrettelsen likevel. Isabella viser den sterke karakteren hennes på slutten.

- Lucio må observere at alle hans planer ledet til ingenting. Alle utspekulerte og ondskapsfulle planer kan virke midlertidig og for en periode, men de er bundet til å falle sammen i lengden.

- Kongen demonstrerer effekten av dyder. Alle karakterer må konfrontere seg selv på slutten. Dette er straff og belønning i seg selv. Kongen har kunnskap og innsikt i mennesker for å ta et slikt valg; Kongen forstår at tilgivelse vil forhåpentligvis få frem det beste i alle involverte gjennom deres selvrefleksjon. Det spiller ingen rolle om man sitter i et palass eller om man sitter i fengsel - ingen kan reddes fra seg selv.

Før dere går videre, stopp og reflekter for dere selv først:

1. Hvem er Lucio i pandemien?

2. Hvem er Isabella og Angelo?

3. Hva representerer broren i fengselet?

4. Hvem er Kongen?

Angelo følger utilitaristisk tankegang og Isabella følger dydsetikk

"Samfunnskontrakt" er en ide som stammer blant annet fra Hobbes sin ide om state of nature. Ideen innebærer et svært mekanistisk menneskesyn; Hobbes selv mente at mennesker var kun maskiner i universet og å overleve var det høyeste målet. Samfunnskontrakten forteller ikke om hva som er rett eller galt, den er moralsk nøytral og gir kun strategiske føringer for overlevelse.

Utilitarismen er en moralsk modell som vektlegger konsekvenser av handlinger med antakelsen om at lykke er det høyeste godet i livet. Modellen uttrykker at gode handlinger er det som produserer lykke for folk flest. Utilitarismen bryter med dydsetikken og med Immanuel Kants filosofi om sinnelagsetikk der intensjon er viktigere enn konsekvens.

Dydsetikken vektlegger at dyder er gode i seg selv fordi de er i tråd med naturen. Tøffhet bringer ikke nødvendigvis lykke umiddelbart, men faktisk smerte og motstand. Det er bedre enn kortsiktig lykke, fordi dyder får mennesker til å vokse og leve i tråd med naturen; man får da den ultimate lykken i lengden. Isabella stjeler ikke, selv om hun kan slippe unna, fordi det skader henne selv, ikke fordi det har konsekvenser for samfunnet.

Alle mennesker kan velge om de vil være Isabella eller Angelo

Alle mennesker kan velge å være Isabella eller Angelo. Isabella var en god person gjennom hennes dyder, mens Angelo opplevde seg selv som god; begge forsøkte å være gode etter deres beste forståelse. De fleste mennesker forsøker å være gode, slik Locke sin alternative state of nature foreslår. Angelo hadde misforstått hva godhet virkelig var; han ble mer og mer ond uten å være klar over det.

I pandemien, så representerer Isabella de som forstår at det er bra for oss som mennesker å være modig i møte med sykdom og modig i møte med døden. Denne atferden er rettferdig mot seg selv og andre. Det er viktig med tapperhet i møte med frykt. Det er rettferdig at andre har et fritt valg ift. deres kropp. Ingen kan presse andre til å ta et valg de ikke ønsker å ta. Isabella representerer de som er tålmodige under motstand, de som er moderate i deres antakelser om andre og verden, de som er barmhjertige mot andre, de som beskytter andres frihet, de som ikke følger andre blindt, og de som har visdommen til å reflektere over situasjonen.

Broren til Isabella følger utilitaristisk tankegang

Broren til Isabella i fengsel er en som har utilitaristisk tankegang. Han ber henne gi opp sine verdier fordi det fører til en "liten" kostnad for henne, og konsekvensene er at livet hans blir reddet og Angelo blir fornøyd. Isabella, som fulgte dydsetikken, visste at det ikke var en liten kostnad for henne; å ikke leve i tråd med egne verdier og prinsipper er ingen liten kostnad. Hun hadde da vært urettferdig mot seg selv. Isabella beviste at utilitarismen med fokus på lykke og konsekvenser av handlinger er en moralsk modell som er altfor lite menneskelig.

Kongen tilga til slutt broren til Isabella fordi kongen var også en som fulgte dyder. Det hadde vært en "liten kostnad" for kongen å straffe en kriminell med døden. Han visste likevel at det fantes bedre måter å handle på, bl.a. gjennom dydsetikken. Tilgivelsen førte til at broren utviklet seg til å bli en bedre person. Les hele stykket for å se hvordan det gikk i historien.

Vi mennesker får mer ut av livet av å beholde vår integritet selv hvis vi taper noe vi verdsetter, enn å beholde det vi verdsetter gjennom bruken av ondskapsfulle midler.

"Hva er det en mann får ut av å vinne hele verden, dersom han mister seg selv på veien?" -Jesus

Lucio - pass og media setter gode mennesker opp mot hverandre

Hvorfor noen mennesker i posisjon av makt ofte føler at det må oppføre seg ondskapsfullt kan oppsummeres med dette sitatet av Machiavelli fra The Prince: "A man who wishes to act entirely up to his professions of virtue soon meets with what destroys him among so much that is evil."

Realistisk sett så har Machiavelli helt rett. En løsning på dette er at befolkningen må utvikle dyder og leve i tråd med dem. Media vil få en oppfatning om at de må ty til uærlige virkemidler dersom de snakker til Angelo. Dersom media snakker til Isabella så vil de måtte bli ærlige. Både media og befolkning bør leve i tråd med dyder; vi vil da ønske å se det beste i hverandre.

Kongen - mennesker med kunnskap

Alle psykologer har spesifikk kunnskap om hvordan mennesker tenker. Psykologer bør kjempe imot et narrativ som dehumaniserer mennesker. Psykologer skal og bør ha innsikt i disse sosialpsykologiske prosessene som har evolvert i naturen (konformitet, å følge autoriteter blindt, dehumanisering, gruppe-tenking og lignende). Psykologer, ikke leger, har et spesielt ansvar om å opplyse samfunnet om dette.

Mennesker kan og bør ha ulike perspektiv på et gitt problem, og da må dette respekteres i et fritt samfunn. Dersom samfunnets tenkning skaper sosialt press og splittelse så vil vi få et samfunn som egentlig ikke er fritt. Et slikt samfunn vil føre til absolutt stagnasjon i lengden. De som kan sin historie vet at innføring av pass og lignende tenking kan være meget farlig i lengden. Pass fører til inn/utgruppe-tenking. I psykologiske studier så har man sett inn/utgruppe-tenking fører til dehumanisering av mennesker.

Passet har blitt til et verktøy for å bryte ned mennesker og for å skape press på mennesker som ikke er enig. Dette er ikke en atferd som er i tråd med dydsetikken. Reflekter over sitatet til Nietzsche: 

“Beware that, when fighting monsters, you yourself do not become a monster... for when you gaze long into the abyss. The abyss gazes also into you.”  -Nietzsche

Kongen - De med autoritet

Mennesker som sitter med autoritet må også oppføre seg i tråd med dyder. Det kan være skummelt og vanskelig for mennesker i autoritet å uttrykke sine reelle meninger, spesielt hvis de går imot et narrativ som er mainstream. Derfor er det spesielt viktig at mennesker i autoritet reflekterer og tenker over begrepet rettferdighet slik Sokrates definerte det. Mennesker med kunnskap og autoritet har et moralsk ansvar å være tøffe nok til å stå opp for sannheten. Dette vil hjelpe dem selv. Angelo er et godt eksempel på mennesker som opplever seg selv som gode, men som ikke har virkelig reflektert over begrepet rettferdighet. Mennesker som ikke lever i tråd med dyder vil falle fra godhet til ondskap i lengden. Da er man urettferdig mot seg selv.

"Filosofene må bli konger, eller så må kongene bli filosofer" -Plato, The Republic

I lys av Henrik Ibsens "En Folkefiende" - kunsten av integritet og tøffhet

I stykket til Ibsen så jobber legen Stockmann med å forsikre seg om at vannet på en badeanstalt ikke er forurenset. Stockmann oppdager at vannet faktisk er forurenset. Han ønsker å fortelle byen om dette, men han møter mye motstand både fra media og de som har økonomiske interesser. Eventuell forbedring av badet vil føre til økonomiske konsekvenser gjennom bl.a. skatt for majoriteten av befolkningen, og det kan påvirke politiske interesser.

Stockmann ønsker å fortelle om dette i et foredrag. Befolkningen, media og andre i autoritet ønsker ikke at han skal fortelle sannheten; at sannheten er skjult tjener "den kompakte majoritet". Stockmann kaller majoriteten for ignorant, og forstår at denne situasjonen er mer alvorlig enn forurensning av vann. Forurensning av menneskets sinn gjennom konformitet er verre. Stockmann blir sett på som en "Folkefiende", og befolkningen snur seg mot han.

Stockmann følger dyder i sin atferd - han er tøff under motstand og følger sine prinsipper. Han får sparken fra jobben og hans familie blir mobbet. Han risikerer å miste alt. Alle som hjelper Stockmann mister sitt rykte i byen og sine jobber. Majoriteten av folket driver med hærverk på Stockmanns hus. Stockmann pusher likevel videre og jobber for å få frem sannheten uansett motstand. Han flykter ikke fra byen, men forblir i stormen. Med knuste vinduer fra hærverket rundt han, så står Stockmann oppreist i kaoset og konkluderer til de rundt han: "Ser dere folkens, den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene."

Hvordan forstå konspirasjon i lys av Ibsen og Sokrates

Språk er makt, og å kalle andre for konspirasjonsteoretikere er en form for hersketeknikk. Sofistene forsøkte hersketeknikker mot Sokrates. Sofistene manglet integritet og var ikke interessert i sannheten. De var kun ute etter å vinne diskusjonen. En "konspirasjonsteoretiker" må også vise dyd ift. å ha en balanse i antakelsene sine. Personen bør ikke være naiv, men heller ikke stole blindt på informasjon og dermed lande på ekstreme konklusjoner.

Når noen presenterer en teori for meg som er høyst usannsynlig, så ber jeg om bevis og argumenter for teorien. Den vitenskapelige metode krever dette av meg. Jeg forsøker i tillegg å reflektere over individets intensjon med å presentere en slik teori. I den vitenskapelige metode så er det et krav om at man skal ha et åpent sinn - les min artikkel om dette her: "Se for deg at du sitter i en hule"

Intensjonen til en "konspirasjonsteoretiker" er ofte å opplyse om noe de tror er sant. Et menneske som tør å risikere sitt rykte, bli utestengt og mobbet i deres forsøk på å opplyse om noe de tror er sant, slik Stockmann og Sokrates gjorde - da har man dyder som integritet, tøffhet og viljestyrke.

“In individuals, insanity is rare; but in groups, parties, nations and epochs, it is the rule.”  -Nietzsche

De mange (makt) mot de få (kunnskap):

Polemarchus til Sokrates: "Ser du hvor mange vi er?"

Sokrates svarer: "Selvsagt"

Polemarchus: "Og du skal liksom være sterkere enn oss alle? Hvis du ikke er det, så bli der du er."

Sokrates: "Er det en mulighet for at jeg kan forsøke å overbevise dere?"

Polemarchus: "Hva er hensikten med å forsøke å overbevise, når vi velger å ikke lytte?"

-Plato, The Republic