kong midas
lykke, rikdom og utseende?

Legenden om Kong Midas kan belyse utfordringer knyttet til jakten på lykke, rikdom og det perfekte utseende

Urfan Ul Hassan
November 2022


English version can be read here

The Touch of Midas 

Kong Midas var kjent for hans enorme rikdom og influens. Kongen fant seg likevel ikke fornøyd; selv som konge hadde livet begynt å bli kjedelig. Han ba derfor til guden av ekstase Dionysus, om høyere krefter. Kongen ønsket seg et sterkere rykte - han måtte være kjent for noe annet enn rikdom. Han konkluderte med at overnaturlige krefter ville gi han det riktige ryktet.

Midas ønsket seg makten til å forandre objekter om til gull; alle objekter som kom i fysisk kontakt med kongen skulle bli gjort om til gull på stedet. Dionysus hørte kallet og beordret universet til å gi kongen denne evnen. Over natten ble Midas beryktet over hele verden. The Touch of Midas – kongen som transformerte blomster om til gull.

I sin ekstase demonstrerte kongen sine nye evner til befolkningen. De i befolkningen som fikk sine ubrukelige ting gjort om til gull var mer enn fornøyde med kongen. Ekstasen varte likevel ikke lenge; Midas forsto at denne evnen, til tross for at det virket som en gave, var faktisk en dyp forbannelse. Dette ble åpenbart i det han observerte at også maten hans ble gjort om til gull.

En konge som sultet. Dette begynte å deprimere Midas. I sin frustrasjon søkte kongen trøst hos sin nærmeste familie; han ga en klem til sin datter, men datteren ble gjort om til en statue av gull. Midas forsto at han hadde drept sin datter og falt dermed i en enda dypere sorg. Befolkningen og de nærmeste begynte å holde avstand fra kongen. De oppsøkte kongen kun når de trengte mer gull.

Midas ble til slutt kun et instrument som andre utnyttet; han følte seg ikke lenger anerkjent for hans personlighet, kunnskap eller for hvem han egentlig var. Midas satt igjen med en uendelig materiell rikdom og oppmerksomhet, men hadde mistet det som virkelig betydde noe for han som et menneske.


En historie vi kan bruke i dag 

Historien til Kong Midas gir verdifull visdom til anvendelse. Historien kan fungere som et metafor; vi kan tolke kongen som en representant for oss selv når vi lar emosjon dominere fornuft. Historien lærer oss at det som virker bra og belønnende i det korte sikt, kan i realiteten være forbannelser i det lange sikt. Reflekter over egne prosjekter; kan dine ønsker egentlig være skjulte forbannelser?


Kong Midas: søken etter lykke

I løpet av historien har mennesket stadig møtt på gjentakende problemstillinger. Blant disse er søken etter lykke. Jakten på oppmerksomhet, utseende eller rikdom kommer fra antakelsen om at dette vil føre til lykke. Dette er en antakelse som er naturlig og lett å ha for mennesker. Antakelsene er derfor også vanskelig å utfordre. Det er viktig å vurdere om disse tingene virkelig gir den lykken man søker.


Sosiale medier påvirker antakelser om verden

Alle mennesker har core beliefs - fundamentale kjerneantakelser - dette er antakelser man har om seg selv, andre, verden og fremtiden. Disse fundamentale antakelsene kommer fra opplevelser, erfaringer og observasjoner. Antakelsene kan være påvirket av barndommen, oppvekst, positive eller negative erfaringer, traumatiske hendelser, og annen erfaring/observasjon. Mennesker reflekterer sjeldent over hvilke antakelser de faktisk har, men disse har alt å si for hvordan en tenker, tolker og handler i den store verden. Antakelser kan reprogrammeres gjennom endret tenking og atferd.

Sosiale medier påvirker brukerens antakelser om seg selv, andre og verden. Evolusjon har programmert mennesker til å være svært påvirkbare av det sosiale livet rundt seg. Dette er spesielt sant dersom en ikke har reflektert godt over hvilke verdier en har for seg selv. Ved å observere innholdet på sosiale medier kan brukeren utvikle ubevisste negative antakelser om verden.

De negative antakelsene om verden og dens forventninger er en sentral problemstilling; antakelsene om verden blir ikke utfordret men bekreftet gjennom observasjoner på sosiale medier. For eksempel, hvem er det som får mest likes på sosiale medier? Hva slags innhold får mest oppmerksomhet? Hvem har flest følgere og mest likes? Hvem fremstår lykkeligst? Gjennom eksponering for sosiale medier kan en utvikle misforståtte antakelser og definisjoner av lykke.

Mennesker som har blitt overbevist om at de må fylle visse kriterier for å være suksessfulle kan oppleve psykologer og terapeuter som naive; mange kan føle at det mangler en anerkjennelse av at rikdom, status og utseende spiller en viktig rolle i verden. Fra et evolusjonspsykologisk perspektiv er det menneskets instinkter som overestimerer viktigheten av disse kvalitetene.

Reflekter over materiell suksess i lys av Kong Midas sin historie; i det lange sikt, hvordan vil et menneske som kun får oppmerksomhet for sitt utseende eller sin materiell rikdom oppleve seg selv? Hvilke konsekvenser vil denne personen måtte konfrontere?

Underveis i livets reise vil mange med et sterkt fokus på det materielle ende opp ensomme, og oppleve at mennesket i dem har blitt glemt - glemt av seg selv og av andre. Dette er en sakte prosess som man ikke oppdager før årene har gått, og tiden har forsvunnet.

Mennesket har et høyere mål i tilværelsen.


Utseende - aksept av andre?

Interessant nok er mennesker flest barmhjertige og tilgivende av andres utseende. Dette er fordi mennesker, i sin underbevissthet, egentlig ønsker en verden der utseende ikke tar så mye plass. Det er ironisk fordi mange jobber hardt mot et lavt fettprosent og muskelbygging, i håp om at deres utseende skal bli akseptert av andre. En slik intensjon bak trening vil over tid føre til et lavt selvbilde, begynnende narsissisme og mangel på moderasjon. Trening bør tolkes som en av mange prosesser i generell personlig utvikling, ikke som et verktøy som skal skape aksept fra andre. Intensjonen bak trening bør være å styrke helsen, utvikle ferdigheter og oppdage sine potensialer. Et godt alternativ er å bytte ut fokuset på å være penest mulig, til å være relativ sterk og frisk. Estetikken følger naturlig med dersom man er godt trent.

Stygg eller pen?

Fra naturens side er mennesker verken stygge eller pene. Evolusjon er på din side i kraft av at du i det hele tatt eksisterer. Mennesker reagerer positivt til symmetri i naturen; symmetriske ansikt er ofte vurdert som mer attraktive enn usymmetriske. Attraksjon er likevel ikke så simpelt som symmetri. Attraksjon er en kompleks kjemisk prosess; mennesker har til og med evnen til å lukte ut et nervesystem som er mest mulig ulikt deres eget. Med andre ord, attraksjon er utenfor ens kontroll. Mennesker er født med ulike potensialer; å fokusere på å nå disse potensialene er fornuftig investering av tid. Alt annet faller ofte på plass.


Hva sier vitenskapen om lykke? En riktig retning, men ikke det ultimate svaret

Studier fra evolusjonspsykologi og sosialpsykologi, oppsummert, foreslår at menneskelig lykke er bl.a. avhengig av:

  • Gode relasjoner med andre mennesker.

  • State of Flow – f.eks. å jobbe med det man er genuint interessert i.

  • Opplevelsen av at man hjelper andre mennesker.

Disse 3 i kombinasjon skaper et godt fundament for menneskelig lykke. Noen forskere påstår at dette er oppskriften på lykke. I min mening er alle disse fornuftige mål å ha, men man bør likevel ikke være fornøyd med såpass lite; disse målene skaper ikke en overordnet forståelse og sammenheng av eksistens for et tenkende menneske. Å slå seg til ro med disse målene begrenser mennesket i å oppdage sitt egentlige potensial.



Filosofi svarer på spørsmålet om lykke

Lykke har blitt definert av mange store tenkere gjennom historien, men disse definisjonene blir ofte glemt i hverdagen. Mange antar at lykke har noe med glede å gjøre, men dette er ikke helt sant.

Sokrates definerer et menneske som lykkelig dersom det mennesket har personligheten - karakteren - sjelen - selvet i utvikling, og dermed på vei mot ultimat orden i seg selv. Hva betyr det å ha selvet sitt i orden? Trenger en penger, utseende eller status for å skape orden i selvet? I boken The Republic, beviser Sokrates at selvet kan kun komme i orden gjennom dyder.

Dyder defineres som alle gode kvaliteter i mennesker - tøffhet og tålmodighet under motstand, rettferdighet, viljestyrke, barmhjertighet, moderasjon og lignende. Disse kvalitetene kan ikke kjøpes, men kun utvikles gjennom intensjonell strev mot dem. Disse gir ikke nødvendigvis glede umiddelbart, og krever hardt arbeid og utholdenhet. Disse kan trenes på hver eneste dag da mennesker vil møte på utfordringer gjennom hele livet. Dyder koster ingenting, og det finnes ingen snarveier for å utvikle dem.

Naturen - planter, dyr, solsystemet, stjerner og galakser - er i konstant bevegelse mot et mål; mennesker er også en del av naturen og ønsker å nå sitt mål. Menneskets mål er å utvikle selvet, slik at en når sitt høyeste potensial. Dette potensialet kan kun oppnås dersom selvet er i utvikling. Slik fysisk trening utvikler kroppen, vil dyder utvikle selvet.

Dette likestiller mannen som bor i slummen og mannen som bor i et palass, fordi begge har nå samme utfordring - å utvikle dyder. Dette kan til og med være vanskeligere for mannen som bor i palasset da han har større fristelser. "Selv i et palass kan du leve godt" -Aurelius

Streben etter å leve i tråd med dyder er en større utfordring enn jakten på materiell suksess. Psykologisk motstand er derfor en gave - en mulighet til å utvikle selvet. Utviklingen av selvet og alle utfordringene det bringer gir den ultimate lykken - en sjel på vei mot absolutt orden.

Overmennesket; mennesket er noe som skal overkommes.
Hva har du gjort for å overkomme han? -Nietzsche


Materiell rikdom, utseende og status er alle ting som vil forsvinne, og som aldri er virkelig ditt for å beholde. Selvet og dens utvikling har derfor alt å si for et individ - dersom det er liv etter døden så er det selvet en vil ta med seg. Personlig utvikling i seg selv er et fornuftig mål. Det er en dyd å jobbe hardt mot sine langsiktige mål - dette kan være i fitness, jobb eller i utviklingen av andre ferdigheter.

God økonomi, helse, og genuin status kommer naturlig som et resultat av den personlige utviklingen. En som strever etter dyder vil være takknemlig for uansett nivå av materiell rikdom han eller hun ender opp med. Takknemlighet kan brukes som et aktivt verktøy for et lykkeligere liv. Reisen mot disse målene vil være en belønning i seg selv - ferdighetene en utvikler under denne reisen er belønningen. 

Reell rikdom ligger dermed i selvet; ens karakter, kunnskap og kompetanse – dette er egenskaper som ingen kan ta vekk fra et individ. Disse kvalitetene gir tilbake til en selv og andre. Relasjoner basert på disse egenskapene vil sette mennesket innad i mennesket, i fokus.

I count him braver who overcomes his desires than him who conquers his enemies; for the hardest victory is over self. -Aristotle